Hver dag leies det inn ekstravakter ved landets sykehjem og i andre deler av pleie- og omsorgstjenesten. De som tar disse ekstravaktene er ofte ansatte som «har en fot innenfor», og som jobber i en liten stilling. Enkelte mener dette er bra for tjenesten å ha en gruppe ansatte med stor fleksibilitet. Men det er svært få som klarer seg økonomisk på en stilling under 50 prosent. Derfor vil mange av de som jobber i små stillinger være glade for å kunne ta ekstravakter. Som regel har de også arbeidskapasitet til å jobbe mer.
Mange er avhengige av å få ekstra vakter for å klare seg økonomisk.
Det betyr at mange går med mobiletelefonen parat, klare i tilfelle de ringer fra sykehjemmet. Klare til å si ja, uavhengig av type vakt. Bekymringen for om de klarer å få nok vakter til å kunne betale regningene neste måned er stor. Konsentrasjonen om jobben blir mindre. Viktigere er det å sørge for at du kan ta neste vakt som er ledig. Slike ansatte blir heller aldri prioritert på kurs, oppdateringer eller veiledning.
I en slik arbeidssituasjon vil nyutdannede helsefagarbeidere ikke ha mulighet til å etablere seg. De kan ikke fritt planlegge sin tid, fordi de alltid må være beredt til å ta en ekstravakt. En ekstravakt som sier nei to ganger risikerer å ikke bli spurt igjen.
#blimedlem#
Svært få orker å stå i en slik arbeidssituasjon over tid. Ofte er det de med de minste stillingene og minst ansiennitet som også blir tilbudt vakter i helger og på kveldstid, tidspunkt når andre har fri. Dette fører til at nyutdannede helsefagarbeidere blir slitne.
Fagforbundet lokalt jobber aktivt for at ekstravaktene skal ansettes i fast stilling, slik at de får klare rettigheter. Etter et år som ekstravakt har de krav på den stillingsandelen de har gått i det siste året, hvis de er kvalifisert for jobben og det ikke fører til vesentlig ulempe for arbeidsgiver.