Hvis du er avhengig av en inntekt opp mot hel stilling, vil det å ha en deltidsstilling være veldig tungt psykisk. Du vil alltid ha med deg telefonen, også om natta. Ringer den, må du si ja til vakta selv om du egentlig hadde planlagt noe annet. Du kan aldri planlegge fritiden din. Du må alltid være beredt til å gå på jobb. For eneforsørgere er dette en håpløs situasjon. Du kan ikke planlegge å være til stede på foreldremøter, idrettsarrangement eller korpsøvelser. Det kan jo være at du må gå på jobb.
Du får liten mulighet til å øve deg i jobben og bli skikkelig god. Fokuset ditt vil alltid være: Når kan jeg få en vakt neste gang?
Det finnes noen som aktivt velger å jobbe deltid. Noen fordi de er småbarnsforeldre og ektefellen har en godt betalt jobb. Andre kjenner at jobben er tøff både psykisk og fysisk og velger å jobbe deltid i 80 prosent stilling slik at de ikke skal bli syke. For disse er deltid en god avgjørelse. Men om disse velger permisjon i deler av stillingen sin, må noen andre ta den delen av stillingen som blir ledig. Deltid avler deltid.